Ekko pres. Dis Fig: «What To Make Of These Mortal Hands»

Felicia Chen, bedre kjent som Dis Fig, er vokalist, dj og komponist. Hun har bakgrunn fra New Yorks DIY-miljø for støymusikk og har siden blitt en del av Berlins eksperimentelle elektroniske musikkscene. Musikken hennes beveger seg mellom støy, industrial, elektroniske lydlandskap og sang, med en stemme som kan være nesten uhørlig i det ene øyeblikket og skjære gjennom tette lydmasser i det neste.Det er nettopp i disse kontrastene mye av musikken hennes tar form. Tunge, forvrengte lyder møter stillferdige melodier, og det som først kan virke hardt og utilgjengelig, åpner seg gradvis for noe mer nært og sårbart. Stemmen er et gjennomgående holdepunkt, selv når den nesten forsvinner inn i elektronikken.På scenen bruker Chen både stemmen og kroppen som instrumenter. Konsertene hennes er fysiske og uttrykksfulle, og skillet mellom musikken, utøveren og publikum blir mindre tydelig. Hun arbeider med lydens ytterpunkter, fra massive støypartier til de minste forskyvningene i en hviskende stemme.Med debutalbumet PURGE (PTP) fra 2019 etablerte Dis Fig et uttrykk der støy, industrial og melodisk låtskriving fikk eksistere side om side. Siden har hun utforsket nye sider av dette gjennom samarbeid med The Bug på In Blue (Hyperdub) og The Body på Orchards of a Futile Heaven (Thrill Jockey). Hun har også arbeidet med Asian Dope Boys og performancekunstneren Tianzhuo Chen, der musikk, bevegelse og sceniske uttrykk inngår i større, ritualpregede verk.Dis Fig har turnert internasjonalt og spilt på festivaler som CTM, Unsound, Rewire, Roadburn, Le Guess Who?, Dark Mofo, MIRA og Nyege Nyege. Musikken hennes har fått oppmerksomhet fra blant andre The Wire, The Guardian, The Quietus og NPR.26. oktober 2026 gir hun ut sitt andre soloalbum, What To Make Of These Mortal Hands, på Thrill Jockey. Det kommer syv år etter PURGE og viser en artist som har gitt musikken større rom å bevege seg i. Over 63 minutter veksler albumet mellom tette, tunge lydflater og åpne, stillferdige partier, med detaljer som trer frem og forsvinner igjen.Albumet har en nesten filmatisk oppbygning, der lydene stadig skifter form og perspektiv. Gjennom disse bevegelsene undersøker Chen noe grunnleggende menneskelig: hvordan skjønnhet og ødeleggelse, styrke og sårbarhet kan eksistere samtidig.